På Crufts med egen hund

Etter å ha fått internasjonal tittel i boks, kom tanken på å ta med egen hund til Crufts.  Crufts har blitt en tradisjon etter at vi har reist en gjeng flere år på rad. Og siden både Bente Duckett og jeg nå satt med hver vår kvalifiserte hund og vi fikk vite at vår oppdretter i Sverige også skulle dra med hunder til Crufts, så var vi ganske lette å overtale.

Vi fikk sendt over papirer for registrering (ATC-nummer) i den engelske kennelklubben, noe som utenlandske hunder må ha for å kunne stille på utstillinger der. Jeg hadde klart å skrive feil på papiret og dermed ble mine papirer forsinket. Siste dagen for å melde oss på hadde jeg ikke mottatt ATC nummer. Bente ringte for meg og fikk beskjed at vi kunne ringe i slutten av dagen – det var fullt kjør i kennelklubben for å ordne ATC nummer for utenlandske hunder. Jeg tenkte på det verste at jeg antakelig ikke fikk stille ut. Men mens vi var til øyelysning med begge hundene tok Bente en siste telefon til England og 5 min før stengetid fikk hun beskjed at alt var i orden og var blitt sendt på e-post til meg! Snakk om timing!

Jeg hadde tidligere fått sjekket med min forrige engelske oppdretter at vi skulle melde på i Open Class. Så da var det bare å melde på!

Bente sin supersnille mann, Richie, stilte som privatsjåfør og Doggy-Day-Care.  Kjøreveien ble ganske lang, men vi har heldigvis hunder som synes det å kjøre bil er helt ok. Ferden vår gikk fra Stavanger, Kristiansand, ferje over til Hirtsals, kjøre Danmark, Tyskland og Holland, ferje Hoek van Holland-Harwich og en ca. 3t kjøring opp til Birmingham. Med å kjøre slik kunne vi stoppe når vi trengte det og lufte hunder ved behov. Ved ankomst ferjekai i Holland var det like i nærheten en flott plass for hundene å lufte seg. De fikk løpe og strekke seg godt ut, og var da godt fornøyde ved båtturen.

Richie stilte som Doggy Day Care for hundene fredagen, mens Bente og jeg fikk dra inn til Birmingham og møte våre andre venner som hadde tatt flyet bort. Lørdagen fikk vi også fri til å dra til Crufts for å se den internasjonale freestylen – som er mitt høydepunkt på crufts. Det er like imponerende hvert år og gir super motivasjon for å dra rett hjem å trene egen hund! Om ettermiddagen fikk vi oss en god tur med hundene og så ble de badet og fønet klar for ringen om søndagen.

Søndagen var vi tidlig oppe da vi hadde en drop-off på utstillingsområdet kl. 08. Vi hadde med oss stoffbur som vi satte i båsene der hundene står oppstallet. Det er flere og flere som har med bur til hundene nå enn første gang jeg entret Crufts. Hundene får slappe bedre av – for det blir en lang dag.

Vi traff vår oppdretter med de to fieldene hun hadde med denne gang. Det er spennende å gå og vente på tur, oppdresset med en hund som en har prøvd å gjøre så flott som mulig. Og våre svenske hunder ble lagt merke til!

Det var stort å entre ringen på selveste Crufts. Det er høytidelig på en typisk engelsk måte og et minne for livet! Både Molly (Winterbourne Special Design) og Flashie (Winterbourne White Lightning) ble plassert som nr. 5 i hver sin klasse og fikk ”Very Highly Commended” med seg hjem.  Fra kennel Winterbourne ble det stilt 5 hunder; 2 norske, 2 svenske og 1 engelsk, og alle hundene ble plasserte! Gjett om vi var fornøyde med det!! I tillegg ble også Flashie sin nevø som bor i England plassert som nr. 2 i sin klasse.

Hjemturen ble ganske grei! Vi hadde nattferja fra England til Holland og vi sov godt både to- og firbente. Etter ferjeturen fikk hundene nok en god luftetur på ”turområdet vårt”. Flere stopp ble det på vei hjemover. Og med slike resultater går jo hjemveien ganske lett selv om det blir en temmelig lang kjørevei Kul