Ettersøk etter skadeskutt vilt

For første gang på jobb 29.november 2012

Flashie og jeg har siden han ble godkjent ettersøkshund har 3 avtaler med jegere/jaktlag. Jegerne har klart seg meget bra og fått mange dyr.  I høst ble vi oppringt for første gang. Det var begynt å bli mørkt og vanskelig å se hvor den skutte hjorten tok veien. Vi heiv oss i bilen (utstyr som refleksvest, sporsele, sporline og markeringstrekant ligger alltid klar i bilen) og kjørte av sted. Spennende for meg å se hvor klar Flashie var for oppgaven. Men når sporlina kommer frem, så er han veldig sikker på hva som er jobben hans.

Nytt for meg var å motta all den informasjon jeg kunne om jegers iakttagelser. Jeg er heldig som har slike dyktige jegere å gå for. Flashie var 100% tent for oppgaven.  Skuddplassen var ikke så langt fra parkeringsplassen. Flashie tok opp et spor, men en dyktig jeger sa raskt at dette var nok det dyret som ikke ble skutt. Vi tok Flashie nedover igjen og der tok han opp nytt spor. Markerer tydelig i bakken, men i månelyset kunne vi ikke se noe blod. Vi fortsetter mot et skogholdt. Her viser Flashie tydelig tegn på tap og han sirkler før han reiser hodet og tydelig markerer at han vil nedover igjen. Og ikke lenge etter stopper han opp og der ligger hjorten død.   Flashie snuser på hjorten og syntes det var spennende. Mens jegerne diskuterte litt videre jobbing for deres del, prøvde Flashie seg på et par bjeff. Han syntes tydelig at hjorten var forferdelig stille, noe de aldri er ellers når vi møter dem.. Flashie var ikke heltenig med meg da vi skulle gå, og syntes nok at det hadde vært spennende å kunne blitt en stund til. Men tuslet etterhvert glad og fornøyd tilbake til bilen. Utrolig kjekt å se at alle de timene vi har brukt i skogen på trening, fungerer når det gjelder :-)