Finsk og Nordisk ViltsporChampionat i boks!

Allerede i fjor lekte jeg med tanken på å ta turen til et nytt land for å gå spor. Planen var egentlig å dra til Danmark. Men med stor skuffelse fikk jeg beskjed fra Dansk Kennel Klubb av spaniels gjerne måtte delta på sweisshundprøve, men noen tittel kunne de ikke få… (Nå har de åpnet for retrievere, så da håper jeg at spanielene kommer etter).

I de finske prøvene hadde vi hørt ganske mye om alt som ikke var lov. Egentlig er reglene ganske enkle; bruk 6m line og hold i enden, sett hunden på start, ti stille og følg hunden uansett! Det er ganske spennende å begynne å trene etter nye regler. Hvor mye markering i sårleie skal til for å unngå å miste poeng? I hodet lå min egen vurdering av poengtrekk med hvert eneste treningsspor. Som forberedelse gikk vi korte spor for å trene spesielle momenter, og veldig lange spor for å trene utholdenhet i konsentrasjon. Vi har gått fra åpne høyfjellsvidder til de mest tette og bratte skogene. Overganger mellom terreng er også et tips som er vel verd å trene på.

Med god hjelp av Helga Mari Tessem og Bjørn Hvidsten fikk vi omsider meldt oss på sporprøve i Finland med en god forståelse av reglene.  Det er ikke lett å finne datoer for sporprøver, men et råd til de som ønsker å ta turen over; søk på nettet på hundeklubben og ta kontakt med kontaktpersoner som står nevnt. Ikke alltid lett å forstå finske nettsider, men google translate fungerer såpass at en forstår hva som står på sidene.  Det var faktisk lettere å kommunisere med dem jeg traff på med svensk enn engelsk. I april var påmeldingen sent. Det er lurt å være tidlig ute, for de fleste klubber tar max 2 utlendinger pr. prøve.

Til å dele på kjøringen hadde jeg med min venninne Bente. Da kunne vi også legge inn et stopp for å se på hennes nye field valp. Vi startet torsdag formiddag. Kjøringen gikk ganske så greit og vi var godt over grensa før vi gav oss for kvelden. Vi fant et hotell ved veien, med greie luftemuligheter. Vi hadde så pass god tid at vi også gikk en god tur etter frokost. Da var både Flashie og oss motiverte for videre kjøring. Ved ankomst Stockholm hadde vi så god tid at vi kunne tusle rundt i ”gamla stan”  og spise middag. Ferje-terminalen er ikke det mest optimale luftestedet for hund, men heldigvis fant vi noen busker som han fant ut var greie å tisse på. Ferjeturen gikk utrolig greit. Flashie hadde et stoft stoffbur som han sov i inne i lugaren.  Jeg var nok den som sov minst, da det midt på natten gynget noe og det kom rare dunk og lyder. Hadde jeg husket på å ta håndbrekket på????

Vi ankom Finland grytidlig. Ut av ferja og der kom det første som Bjørn hadde sagt: Promillekontroll. Alle bilførere ble stoppet og måtte blåse før de fikk kjøre videre. Ikke noe sjekk av vaksinasjonsattest… Hotellet vårt lå ca. 15-20min fra ferjeterminalen. Sporområdet skulle være en ca. 45min kjøring fra hotellet. Jeg hadde fått beskjed at jeg ikke trengte å være sporlegger, og dermed hadde vi hele lørdagen fri. Vi valgte å kjøre mot sporområdet for å sjekke at vi ville finne veien neste morgen. Så kunne vi også finne en god skog å gå tur i. Veien fant vi greit som bare det og valgte å snu før vi kom helt frem. Etter kort lufting ringte mobilen og det var Johanna Lindfors som kunne fortelle at vi var observert og at vi bare måtte komme helt opp til sporområdet for å bli med på sporlegging.

Dermed gikk formiddagen ganske greit. Jeg fikk anledning til å se hvordan de legger spor til prøve. En ganske så omstendelig jobb, med merking med bånd og ”prislapper”.

Resten av dagen gikk vi rundt i Turku. Flashie fikk en god luftetur rundt omkring i nabolaget til hotellet. Når kvelden kom var vi ganske slitne alle sammen.

Neste morgen bar det tidlig opp for å kjøre til sporområdet. Det var et lite hoppanlegg på stamplass med en god varm hytte og selvfølgelig tilhørende sauna. Frokost ble servert. Ved prøvens start holdt dommeren en lang tale. Heldigvis hadde vi Johanna på plass igjen som fungerte som tolk. Ellers er det ikke mye som vi hadde fått med oss. Samtidig som vår prøve ble holdt var det også et distrikt mesterskap der de to beste fikk delta i Finsk Mesterskap.

Skuddprøve ble holdt for begge prøvene, og alle hundene kom seg vel igjennom. Dette var noe vi ikke hadde øvd på, men med bakgrunn i jakttreningen, så er han 100% skuddfast. Så fikk vi beskjed at tilreisende alltid var siste deltaker. Dermed hadde vi noen timers venting fremfor oss. Vi gikk en tur igjen og fikk stiftet bekjentskap til hjorte-lus-flua. Fysj a meg for et ekkelt kryp. Den var plutselig over alt – inn i håret, i ansiktet…

Utpå dagen ble vi vist vei frem til vår start. Et stykke unna stamplass. En time slumring i sola gjorde også godt. Da kjentmann med sjåfør dukket opp, kom hundeparten for fullt i gang. Min kjentmann var 13år og gikk selv spor med sin kooikerhund. En herlig glad hund, som dessverre ikke hadde hatt dagen i dag. Det ble litt mye andre spennende lukter i sporet. Sjåføren hans var en super engelsktalende dame. Det tror jeg dommeren var meget glad for. Da Flashie kom ut av bilen var han i topp form og skikkelig gira på å jobbe. Dommer var nok skikkelig bekymret for farten i sporet og gjentok flere ganger om jeg var klar over at fart betydde mye for poeng-givingen. En morsom opplevelse, for Flashien er bare sånn før han skal gå spor. Vi gikk til start med en super ivrig hund. Sporet startet i fin løvskog. Flashien startet direkte på sporet i et perfekt tempo. Det er faktisk ganske beroligende å se noen merker her og der – i alle fall når hunden er skikkelig i sporet. Det var ut av skogen og over i et gjengrodd hogstfelt, over i komplett dødt hogstfelt i blandet store traktorspor i jorda. Deretter bar det inn i granskogen. Sårleiene ble markert med begge forlabbene oppi og nesen godt nedi. Ved siste sårleie merker jeg at Flashie er litt ukonsentrert. Han fortsetter ut på en kjerrevei 25m før han løfter hodet mer. Her steg pulsen min til uante høyder til jeg ser Flashie tar helomvending og tydelig markerer spor igjen og går videre inn i skogen. Nå ser jeg at han tydelig er på sporet og ganske snart står han helt i ro og markerer skanken. Vi har brukt 28min og det skal være noenlunde ideal-tid.  Tilbake til bilen står Bente og vår gode engelsktalende tolk, ganske så sikre på at dette har gått bra. Jeg er fornøyd, men også litt nervøs for hva vi får i trekk. Best av alt så er Flashie kjempefornøyd med seg selv og han har fått jobbe godt.

 

 

Tilbake til stamplass er det middag til alle. Etter hvert som ekvipasjene kommer tilbake forsvinner de rett inn i saunaen, og kommer nydusjet ut.

Johanna er tilbake og sier før hun går at jeg får min kritikk oversatt til svensk og en kort kommentar ”at du får en etta”. Det viste seg at hun hadde tatt seg tid til å oversette hele kritikken for meg. Ny tale blir holdt før premieutdeling. Hva den gikk ut på vet jeg ikke helt, for den var kun på finsk. Men til slutt gjenstod bare oss. Med 48 av 50 mulige poeng var 1.premien i boks og Flashie hadde fått tittel Finsk Viltspor champion og dermed også Nordisk Viltspor champion!! Og på toppen av det hele ble vi prøve vinner!! Flashie hadde dermed klart å bli den første fieldspaniel som noensinne har blitt NORD VCH!

Vi fikk vite at den første sporprøven som denne klubben holdt ble også vunnet av en field spaniel.

Det ble en lett hjemvei etter dette. Jeg sov som en stein på ferja om natta. Ved ankomst til Sverige fikk vi også stoppet i tollen og si i fra at vi har hund i bilen. Tolleren oppdaget at et av stempelene var fra Bergen og dermed ble det grundig lesing i Hundepasset. Tolleren hadde nemlig familie i Bergenstraktene. I Sverige ventet Bente sin 3 uker gamle field valp på besøk av oss hos Flashie sin oppdretter. Dermed fikk vi både i pose og sekk! For noen nydelige valper! Og ikke minst var det hyggelig å treffe oppdretter og hennes hunder også. Et besøk innom en stor dyrebutikk ble det også, siden en av dem som jobber der har field spaniel. Flashie snek til seg ganske mange godiser i butikken! Og Bente og jeg fikk handlet alt vi trengte og ikke trengte.

Vi klarte å kjøre helt til Seljord der vi overnattet på et lite hotell med utrolig masse historie. Koselig frokost hadde vi sammen med to andre gjester og en hotell-eier som øste av kunnskap om stedet. En super avslutning for en vellykket tur!

Hjemme vanket det blomster, stor godtepose til Flashie og ikke minst Flashie sitt nye skjerf med teksten: Matmors Elskling!

Prøve Vinner i Finland med 48 av 50 poeng! Finsk og Nordisk Viltsporchampionat er i boks! Verdens første field med denne tittel.